Øyvind Ryan
Alt
Mons

Øyvind Ryan's back again, some five years after his debut solo album, Øyvind Ryan-Gruppen (our first and so far last review in Norwegian). This single is a taster for a forthcoming album due to be released in October/November.

As we've pointed out earlier Øyvind Ryan is an excellent and eccentric song-writer. Present, as well as with his old band Monster Blomster in the past. Guess you could add future as well. Yet again he's teamed up with Bent (from Motorpsycho) on bass and backing vox ++, Lars Lien (former Motorpsycho producer and associate, plus a member of the Tussler society) on keyboards and backing vox, plus drummer Even Granås (The Moving Oos, New Violators, Tussler and more). Lien's also (as he was back in the days of Monster Blomster) the producer. So why the fuss (fuzz?) then? Simply because Ryan (as he did with his former band mates in MB) manages to come up with some of the best and most interesting Norwegian (in Norwegian) pop-rock. And, because this is sung in Norwegian, even in a mid-Norwegian dialect, this is music never to reach out to the rest of the world. Too sad really, because Ryan's music communicates within a language that is international. Anyway, and even though he deserves all global promotion possible, I'll switch to... Norwegian from now on. Fordi det føles mer riktig og komfortabelt å beskrive musikken på norsk.

"Alt" er Øyvind plassert i et tilbakelent, funky hjørne. Helt andre takter og toner enn vi er vant til fra den kanten. Ike ueffent, men kanskje heller ikke så på-tå-hev som jeg hadde håpet på da jeg mottok et nytt musikalsk livstegn fra mons.no. Øyvind skal ha skryt for å prøve nye ting, selv om jeg personlig foretrekker de mer klassisk 60s-pop-rock-låtene (Øyvind falt antakelig i Beatle-gryta som liten - ei gryte senere krydret med punk-pop-urter) skjønt forent med et mer moderne lo-fi-rock uttrykk. Låt nr to her virker kjent, men kun på papiret. "Lisa gikk til helvete" er tittel-låten som aldri fant veien til Monster Bomster sitt første album. Dette er mer basisk rock-beat, med en litt skitten-betent gitarlyd, drivende trommer og godlynt piano. Medrivende, gyngende, og artig på den lyriske siden. Øyvinds tekster er et eget kapittel. Han skriver rett ut, rett frem, og er ekte og usminket. Ikke sjelden er det omtrent så han vrenger og rister sjela og tankene fri for rusk, og stort sett funker det veldig bra. Til og med på trøndersk. Det sier jeg uten å være patriot, men kanskje er jeg nok noe farget av min bakgrunn. Men, uansett - nøkternt og rent objektivt betraktet: Helt i tetsjiktet av norske rock-poeter, spør du meg, og med musikken koblet til ordene danker han de fleste andre norske etter de 4 store.

Jeg venter spent på høsten og forsettelsen av "Alt". Jatakk, jeg tar gjerne mer enn "Alt". Og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.

Copyright © 2008 Håvard Oppøyen